Historieløst om Dietrichson

(Leserinnlegg i Levanger-Avisa 30. oktober 2010, av Terje Carlsen)

Ole Bernt Krogstad og Ståle Tvete Vollan henstiller i Levanger-Avisa tirsdag 26. oktober kommunestyret i Levanger om å hedre landmåleren Oluf Dietrichson med en statue og en gate oppkalt etter seg. Begrunnelsen er flerdelt. Men en av grunnene til at de vil hedre Dietrichson med gateog bauta, er at han, Dietrichson, sitat: «(...) var den personen som dro med seg sykkelsporten til Levanger og på den måten bidro til en annen levangsbyggs suksess og berømmelse, nemlig Knut Knudsen(...)». (sic!).

Dette er enten et bevisst forsøk på historieforfalskning av d’herrer Krogstad og Vollan, eller et uttrykk for ren intellektuell latskap. Olympisk mester Knut Knudsen selv ville neppe ha godkjent Krogstad og Vollans versjonom hvorfor han, Knut Knudsen, ble olympisk mester og merittert proffsyklist. Han vet bedre. For hans far og inspirator, arbeiderkjempen og sykkelmesteren Martin Knudsen, har nok fortalt ham at sykkelsporten i Levanger vokste ut av, og fikk feste gjennom AIFs (Arbeidernes Idretttsforbund) veldige glanstid i Levanger på 1930-tallet.

Det var først med idrettsforlik og idrettssammenslutning at sykkelsporten ble stor i IL Sverre. Martin Knudsen ble imidlertid norsk arbeidermester for junior i AIFs landeveisritt i 1937 og 1938. Dette var før sykkelsporten ble opptatt i porteføljen til IL Sverre. Andre store sykkelrittere i AIF Levanger var Oddmund Salthammer. Han ble norsk arbeidermester i 20 kilometer temporitt i klasse B i 1939. Martin Knudsen ble best i klasse C det same året, jf Sverreboka. (Dersom noen vil lese mer om AIF i Levanger, dets tilblivelse, vekst, og «fall», kan de kjøpe årets Årbok av Levanger historielag).

Ellers anføres det av Krogstad og Vollan at Dietrichson var god nordmann fordi han skal ha kommet i klammeri med tyskerne under okkupasjonstiden, at han såvidt unngikk arrestasjon, og at dette kvalifiserer ham til å oppkallelse av en gate i Levanger. Det synes ikke jeg. Jeg antar at dette er en av mange «god nordmann»-historier som er skapt i etterkrigstiden, for å renvaske borgerskapet fra mistanken om fraternisering med tyskerne, før og under okkupasjonstiden. Den sannsynlige grunnen til at den aldrende polfarer ikke ble arrestert, var nok at tyskerne likte hans politiske holdninger, og visste at han hadde vært en av Nansens menn. Nansen og Quisling var jo en tid gode kompiser, og Nansen skrev anbefalelsesbrev for ham. (Saken fortsetter under bildet).

Fridtjof Nansen, nazist?

At Dietrichson skal ha vært med Nansen på hans polferder som landmåler, anser jeg heller ikke som grunn til å ha noen statue av ham her i Levanger. Det var jo den slags pappaguttene i overklassen drev tiden med på den tiden, ettersom de ikke behøvde å streve for det daglige brød. Dernest synes jeg ikke Levanger skal være dumpingplass for flere skjemmende «steinskulpturer» fra restlageret til steinindustrien i Steinkjer, over privilegerte etterkommere av den danske embetsmannsstand. Men vi kunne trenge en bauta over levangsbygg som bygget byen og landet, og som vokste opp og virket gjennomet langt liv i Levanger. Det gjorde ikke Dietrichson.

En gate eller statue for å hedre karer som hellet mot Fedrelandslaget kan dessuten virke splittende i Levanger, særlig i en tid da arbeiderklassen på ny blir satt i skvis.

Terje Carlsen

Polarhelt uten heder i Levanger?

(Leserinnlegg i Levanger-Avisa 26. oktober 2010, av Ole Bernt Krogstad og Ståle Tvete Vollan)

Nå må kommunestyret i Levanger stå ved sitt ord om å hedre Oluf Dietrichson med en gate. Det har de lovt og vedtatt, men ingenting skjer. Og det er en skam, for hør bare:

Den som kommer til å søke på ”Skogn” på internett kan få seg en overraskelse. Det fikk undertegnede også da vi fant ”Cape Skogn” utenfor Baffin island, langt nord i Nunavut i Kanada. Hvordan henger dette sammen? Forklaringen er like enkel som den er storslått:

En av Nansens ekspedisjoner hadde med seg en landmåler og kartograf, Oluf Dietrichson, født 1856 i Skogn, død i Kristiansand i 1942 som generalmajor og hedret æresmedlem i Norsk Polarklubb. Dietrichson var med Nansen og Sverdrup på flere ekspedisjoner i 1880-åra.

For mer informasjon om denne ekstraordinære Levangsbyggen kan vi takke Asbjørn Eklo, som bl.a. på nettsidene til http://levangervel.no drar opp fengslende historier om en, for mange av oss, ennå ukjent trøndersk polfarer. Vi vil gjerne gjenta Eklos oppfordring om at når Steinkjerbyggen hedrer Sverdrup med bauta kan ikke Levanger være dårligere. (Saken fortsetter under bildet).

Oluf Dietrichson, her avbildet som premiereløytnant. Bildet er hentet fra http://levangervel.no

Historiene fra grønlandsisen tegner et bilde av Oluf Dietrichson som litt av en supermann i sin samtid. Disse karene ble verdenskjendiser for over hundre år siden. Det var derfor naturlig etter grønlandsferden at dampskipet ”Levanger” møtte polfarerne ute i fjorden med salutt, og at det ble stelt i stand stor festivitas i byen.

Og i dag er tiden overmoden for at Dietrichson i det minste får en gate oppkalt etter seg, ja mer enn det: Levanger burde stille opp med gjester fra Polarinstituttet, holde foredragsrekke, arrangere skolebesøk og lage noe ut over det vanlige. Levangsbyggen bør her tatt frem sitt entreprenørskap, kanskje lage polaruke og vri på tema til martnan, friluftsteater eller lage musikk og butikk.

En annen ting er at den svært så driftige Oluf Dietrichson var den personen som dro med seg sykkelsporten til Levanger og på den måten bidro til en annen levangsbyggs suksess og berømmelse, nemlig Knut Knudsen, som forøvrig også er gateløs i Levanger.

På sine eldre dager kom den frittalende Dietrichson i klammeri med okkupasjonsmakten i Kristiansand, men de tyske offiserer hadde så stor respekt for den gamle polfarer at de unnlot å arrestere ham.  

Levanger er ikke godt bestykket med kjendiser. Her har vi sjansen til å lære noe og hedre en fra trakten som har bidratt til en viktig bit av norsk historie.

Mannen som gav navn til et kapp i Kanada må få sin gate i Levanger nå.

Ole Bernt Krogstad og Ståle Tvete Vollan