Enter Sverdrup

Kanskje litt ivrig å trekke slutningen at Sparbo må være det samme som Sparbu? Kan godt være at det er sånn det henger sammen, men det finnes også gårder og andre småsteder i landet som heter Sparbo. Av de ca. 40 personene i Norge som heter Sparbo eller Sparboe til etternavn (f.eks. Kirsti Sparboe) bor de aller fleste i Nord-Norge eller på Østlandet. Det er ivrig å trekke slutningen at Sparbo må være det samme som Sparbu. Men Cape Skogn ligger tross alt kloss opptil Cape Sparbo, så hvorfor ikke?

Lyst til å se et kart over området? Gå inn på et punkt på kartet, zoom litt ut så får du listet opp opp til 50 geografiske navn i det valgte kartutsnittet.
Eks. her: http://www.geonames.org/maps/google_75.635_-84.566.html (Truelove Inlet!)

En virkelig ivrig ting ville vært å dra inn Cape Sverre på Amund Ringnes Island ved den magnetiske nordpol. Tenk et sted oppkalt etter Sverre IL.

Men spøk til side, det ser derimot ut til at vår teori ikke holder vann. Det er nok Otto Sverdrup som har gitt navn til Cape Skogn og også til Cape Sparbo under sin kart og landmålings-ekspedisjon med Fram i 1898-1902. Ekspedisjonen kartla et område på cirka 150 000 km² av det som i dag er nettopp det kanadiske territoriet Nunavut i det arktiske Canada. Sannsynligvis ga Sverdrup den aktuelle halvøya navnet Cape Skogn for å hedre Oluf Dietrichson. Cape Sparbo er vanskeligere å forklare, for hvorfor bruke et gårdsnavn evt ukjent etternavn. Sverdrup's oppdragsgivere var Ringnes-familien, og de dikterte nok mye av navnene som skulle brukes, men hvorfor Sparbo?

Uansett, vi fortsetter litt for å sjekke Dietrichson helt ut evt helt inn i historien til navnet Cape Skogn.

Kontakt med Canada

Det er i dag 4.juni 2013. I dag søker vi kart over det aktuelle området på Devon Island, dvs området rundt Cape Skogn, så vi på denne måten muligens kan finne flere inntrønderske navn og evt en sannsynlig rute og mer omkring den mulige historien bak turen Dietrichson fra Skogn (og muligens Sverdrup og Kristiansen begge fra Ogndal, Steinkjer) gikk på ski/kajakk fra Godthåb opp til Grise Fiord ikke langt fra den magnetiske nordpol og tilbake til Godthåb, hvor deres arbeidsgiver Nansen overvintret etter verdens første polarferd på ski: Grønlandsferden. Denne mye omtalte ferden ble gjort på sommerstid og Nansen beskriver en tøff tur hvor de ble forsinket, derav overvintringen i Godthåb. Meldingen om at ekspedisjonen hadde klart å krysse Grønland vakte enorm oppmerksomhet i Europa og Amerika. I Norge gikk flaggene til topps, avisene hyllet Nansen som en folkehelt, og blant folk flest oppstod den rene “Nansen-feber”. Det ble komponert hyllingsmarsjer og laget sanger og dikt til hans pris. I butikkene dukket det opp Nansen-kaker, Nansen-luer, Nansen-ski, Nansen-sigarer og mye mer. Med grønlandsferden bidrog den 27 år gamle Nansen i nesten uvurderlig grad til å styrke den nasjonale selvfølelsen som inntil da hadde vokst bare langsomt frem etter 1814. Sett fra et norsk synspunkt var dette trolig det viktigste resultatet av grønlandsferden. Men det finnes muligens flere resultat ev denne turen. Nansen skriver at Dietrichson gjorde noe kartmålinger under overvintringen, men hvis Oluf Dietrichson virkelig har vært på Devon Island 1888/89, så er det over 6 ganger lengden på grønlandsferden, og det på vinterstid. Altså en bragd som svært sannsynlig overgår turen over Grønland.

Jeg sendte fax til Nunavut-territoriet og Ms. Pauline Arnatsiaq den 5/6 med spørsmål om oversendelse av et lokalt kart, samt spørsmål om opprinnelsen til stedsnavnet Cape Skogn, et sted på Devon Island, nord for norvest-passasjen.


Via Government of Nunavut, som forøvrig har ansvaret for et enormt område, ser jeg at nærmeste "community" til Cape Skogn og Devon Island er "stedet" Grise Fiord. Der er en befolkning på 134, og det er noe tydeligvis noe turisme der. Fangstturer, jakt osv.


Jeg sendte nettopp, litt optimistisk, en mail til Library and Archives of Canada en forespørsel om kart over Devon Island og detaljert kart over området rundt Cape Skogn samt navnets opprinnelse.


Via Canadian Museum of Civilication fant jeg noe. Noe fantastisk! Noe som gjør at vi så smått nærmer oss vår ubekreftede teori om at en eller to inntrøndere har vært nord for nordvestpassasjen 10 år før Amundsen og 13 år før inntrønderen Otto Sverdrup, samt at disse trønderne gikk minst 6 ganger så langt som Nansen under verdens første polarferd på ski.
I årene 1985-87 var arkeolog J.W. Helmer på Devon Island. Der beskriver han funn av merker etter telt i Skogn Lowlands og (her kommer det) Sparbo Lowlands (eller Sparbu Lowlands). Det er altså et sted på Devon Island som etter all sannsynlighet er oppkalt etter bygda Sparbu mellom Verdal og Steinkjer! I en arkeologisk studie fra 1961 av Gordon L. Lowther omtales Cape Sparbo. Han fant rester etter steinhus (fangsthus) der, altså kan Dietrichson truffet lokale jegere og tilbrakt noe tid i området hvis han fikk husly og dermed fikk tid til å gjøre karttegninger (noe som også er så vidt omtalt av Nansen, men ikke hvor Oluf D gjorde dem). Kristian Kristiansen, som også var med på turen over Grønland som 23-åring, var fra Ogndal, ikke Sparbu. Hvorfor heter det da Cape Sparbu og Sparbu Lowlands langt nord for nordvestpassasjen? Det, med mere, skal vi finne ut av.


Ole Bernt Krogstad