Enter Sverdrup

Kanskje litt ivrig å trekke slutningen at Sparbo må være det samme som Sparbu? Kan godt være at det er sånn det henger sammen, men det finnes også gårder og andre småsteder i landet som heter Sparbo. Av de ca. 40 personene i Norge som heter Sparbo eller Sparboe til etternavn (f.eks. Kirsti Sparboe) bor de aller fleste i Nord-Norge eller på Østlandet. Det er ivrig å trekke slutningen at Sparbo må være det samme som Sparbu. Men Cape Skogn ligger tross alt kloss opptil Cape Sparbo, så hvorfor ikke?

Lyst til å se et kart over området? Gå inn på et punkt på kartet, zoom litt ut så får du listet opp opp til 50 geografiske navn i det valgte kartutsnittet.
Eks. her: http://www.geonames.org/maps/google_75.635_-84.566.html (Truelove Inlet!)

En virkelig ivrig ting ville vært å dra inn Cape Sverre på Amund Ringnes Island ved den magnetiske nordpol. Tenk et sted oppkalt etter Sverre IL.

Men spøk til side, det ser derimot ut til at vår teori ikke holder vann. Det er nok Otto Sverdrup som har gitt navn til Cape Skogn og også til Cape Sparbo under sin kart og landmålings-ekspedisjon med Fram i 1898-1902. Ekspedisjonen kartla et område på cirka 150 000 km² av det som i dag er nettopp det kanadiske territoriet Nunavut i det arktiske Canada. Sannsynligvis ga Sverdrup den aktuelle halvøya navnet Cape Skogn for å hedre Oluf Dietrichson. Cape Sparbo er vanskeligere å forklare, for hvorfor bruke et gårdsnavn evt ukjent etternavn. Sverdrup's oppdragsgivere var Ringnes-familien, og de dikterte nok mye av navnene som skulle brukes, men hvorfor Sparbo?

Uansett, vi fortsetter litt for å sjekke Dietrichson helt ut evt helt inn i historien til navnet Cape Skogn.

Kontakt med Canada

Det er i dag 4.juni 2013. I dag søker vi kart over det aktuelle området på Devon Island, dvs området rundt Cape Skogn, så vi på denne måten muligens kan finne flere inntrønderske navn og evt en sannsynlig rute og mer omkring den mulige historien bak turen Dietrichson fra Skogn (og muligens Sverdrup og Kristiansen begge fra Ogndal, Steinkjer) gikk på ski/kajakk fra Godthåb opp til Grise Fiord ikke langt fra den magnetiske nordpol og tilbake til Godthåb, hvor deres arbeidsgiver Nansen overvintret etter verdens første polarferd på ski: Grønlandsferden. Denne mye omtalte ferden ble gjort på sommerstid og Nansen beskriver en tøff tur hvor de ble forsinket, derav overvintringen i Godthåb. Meldingen om at ekspedisjonen hadde klart å krysse Grønland vakte enorm oppmerksomhet i Europa og Amerika. I Norge gikk flaggene til topps, avisene hyllet Nansen som en folkehelt, og blant folk flest oppstod den rene “Nansen-feber”. Det ble komponert hyllingsmarsjer og laget sanger og dikt til hans pris. I butikkene dukket det opp Nansen-kaker, Nansen-luer, Nansen-ski, Nansen-sigarer og mye mer. Med grønlandsferden bidrog den 27 år gamle Nansen i nesten uvurderlig grad til å styrke den nasjonale selvfølelsen som inntil da hadde vokst bare langsomt frem etter 1814. Sett fra et norsk synspunkt var dette trolig det viktigste resultatet av grønlandsferden. Men det finnes muligens flere resultat ev denne turen. Nansen skriver at Dietrichson gjorde noe kartmålinger under overvintringen, men hvis Oluf Dietrichson virkelig har vært på Devon Island 1888/89, så er det over 6 ganger lengden på grønlandsferden, og det på vinterstid. Altså en bragd som svært sannsynlig overgår turen over Grønland.

Jeg sendte fax til Nunavut-territoriet og Ms. Pauline Arnatsiaq den 5/6 med spørsmål om oversendelse av et lokalt kart, samt spørsmål om opprinnelsen til stedsnavnet Cape Skogn, et sted på Devon Island, nord for norvest-passasjen.


Via Government of Nunavut, som forøvrig har ansvaret for et enormt område, ser jeg at nærmeste "community" til Cape Skogn og Devon Island er "stedet" Grise Fiord. Der er en befolkning på 134, og det er noe tydeligvis noe turisme der. Fangstturer, jakt osv.


Jeg sendte nettopp, litt optimistisk, en mail til Library and Archives of Canada en forespørsel om kart over Devon Island og detaljert kart over området rundt Cape Skogn samt navnets opprinnelse.


Via Canadian Museum of Civilication fant jeg noe. Noe fantastisk! Noe som gjør at vi så smått nærmer oss vår ubekreftede teori om at en eller to inntrøndere har vært nord for nordvestpassasjen 10 år før Amundsen og 13 år før inntrønderen Otto Sverdrup, samt at disse trønderne gikk minst 6 ganger så langt som Nansen under verdens første polarferd på ski.
I årene 1985-87 var arkeolog J.W. Helmer på Devon Island. Der beskriver han funn av merker etter telt i Skogn Lowlands og (her kommer det) Sparbo Lowlands (eller Sparbu Lowlands). Det er altså et sted på Devon Island som etter all sannsynlighet er oppkalt etter bygda Sparbu mellom Verdal og Steinkjer! I en arkeologisk studie fra 1961 av Gordon L. Lowther omtales Cape Sparbo. Han fant rester etter steinhus (fangsthus) der, altså kan Dietrichson truffet lokale jegere og tilbrakt noe tid i området hvis han fikk husly og dermed fikk tid til å gjøre karttegninger (noe som også er så vidt omtalt av Nansen, men ikke hvor Oluf D gjorde dem). Kristian Kristiansen, som også var med på turen over Grønland som 23-åring, var fra Ogndal, ikke Sparbu. Hvorfor heter det da Cape Sparbu og Sparbu Lowlands langt nord for nordvestpassasjen? Det, med mere, skal vi finne ut av.


Ole Bernt Krogstad

Historieløst om Dietrichson

(Leserinnlegg i Levanger-Avisa 30. oktober 2010, av Terje Carlsen)

Ole Bernt Krogstad og Ståle Tvete Vollan henstiller i Levanger-Avisa tirsdag 26. oktober kommunestyret i Levanger om å hedre landmåleren Oluf Dietrichson med en statue og en gate oppkalt etter seg. Begrunnelsen er flerdelt. Men en av grunnene til at de vil hedre Dietrichson med gateog bauta, er at han, Dietrichson, sitat: «(...) var den personen som dro med seg sykkelsporten til Levanger og på den måten bidro til en annen levangsbyggs suksess og berømmelse, nemlig Knut Knudsen(...)». (sic!).

Dette er enten et bevisst forsøk på historieforfalskning av d’herrer Krogstad og Vollan, eller et uttrykk for ren intellektuell latskap. Olympisk mester Knut Knudsen selv ville neppe ha godkjent Krogstad og Vollans versjonom hvorfor han, Knut Knudsen, ble olympisk mester og merittert proffsyklist. Han vet bedre. For hans far og inspirator, arbeiderkjempen og sykkelmesteren Martin Knudsen, har nok fortalt ham at sykkelsporten i Levanger vokste ut av, og fikk feste gjennom AIFs (Arbeidernes Idretttsforbund) veldige glanstid i Levanger på 1930-tallet.

Det var først med idrettsforlik og idrettssammenslutning at sykkelsporten ble stor i IL Sverre. Martin Knudsen ble imidlertid norsk arbeidermester for junior i AIFs landeveisritt i 1937 og 1938. Dette var før sykkelsporten ble opptatt i porteføljen til IL Sverre. Andre store sykkelrittere i AIF Levanger var Oddmund Salthammer. Han ble norsk arbeidermester i 20 kilometer temporitt i klasse B i 1939. Martin Knudsen ble best i klasse C det same året, jf Sverreboka. (Dersom noen vil lese mer om AIF i Levanger, dets tilblivelse, vekst, og «fall», kan de kjøpe årets Årbok av Levanger historielag).

Ellers anføres det av Krogstad og Vollan at Dietrichson var god nordmann fordi han skal ha kommet i klammeri med tyskerne under okkupasjonstiden, at han såvidt unngikk arrestasjon, og at dette kvalifiserer ham til å oppkallelse av en gate i Levanger. Det synes ikke jeg. Jeg antar at dette er en av mange «god nordmann»-historier som er skapt i etterkrigstiden, for å renvaske borgerskapet fra mistanken om fraternisering med tyskerne, før og under okkupasjonstiden. Den sannsynlige grunnen til at den aldrende polfarer ikke ble arrestert, var nok at tyskerne likte hans politiske holdninger, og visste at han hadde vært en av Nansens menn. Nansen og Quisling var jo en tid gode kompiser, og Nansen skrev anbefalelsesbrev for ham. (Saken fortsetter under bildet).

Fridtjof Nansen, nazist?

At Dietrichson skal ha vært med Nansen på hans polferder som landmåler, anser jeg heller ikke som grunn til å ha noen statue av ham her i Levanger. Det var jo den slags pappaguttene i overklassen drev tiden med på den tiden, ettersom de ikke behøvde å streve for det daglige brød. Dernest synes jeg ikke Levanger skal være dumpingplass for flere skjemmende «steinskulpturer» fra restlageret til steinindustrien i Steinkjer, over privilegerte etterkommere av den danske embetsmannsstand. Men vi kunne trenge en bauta over levangsbygg som bygget byen og landet, og som vokste opp og virket gjennomet langt liv i Levanger. Det gjorde ikke Dietrichson.

En gate eller statue for å hedre karer som hellet mot Fedrelandslaget kan dessuten virke splittende i Levanger, særlig i en tid da arbeiderklassen på ny blir satt i skvis.

Terje Carlsen

Polarhelt uten heder i Levanger?

(Leserinnlegg i Levanger-Avisa 26. oktober 2010, av Ole Bernt Krogstad og Ståle Tvete Vollan)

Nå må kommunestyret i Levanger stå ved sitt ord om å hedre Oluf Dietrichson med en gate. Det har de lovt og vedtatt, men ingenting skjer. Og det er en skam, for hør bare:

Den som kommer til å søke på ”Skogn” på internett kan få seg en overraskelse. Det fikk undertegnede også da vi fant ”Cape Skogn” utenfor Baffin island, langt nord i Nunavut i Kanada. Hvordan henger dette sammen? Forklaringen er like enkel som den er storslått:

En av Nansens ekspedisjoner hadde med seg en landmåler og kartograf, Oluf Dietrichson, født 1856 i Skogn, død i Kristiansand i 1942 som generalmajor og hedret æresmedlem i Norsk Polarklubb. Dietrichson var med Nansen og Sverdrup på flere ekspedisjoner i 1880-åra.

For mer informasjon om denne ekstraordinære Levangsbyggen kan vi takke Asbjørn Eklo, som bl.a. på nettsidene til http://levangervel.no drar opp fengslende historier om en, for mange av oss, ennå ukjent trøndersk polfarer. Vi vil gjerne gjenta Eklos oppfordring om at når Steinkjerbyggen hedrer Sverdrup med bauta kan ikke Levanger være dårligere. (Saken fortsetter under bildet).

Oluf Dietrichson, her avbildet som premiereløytnant. Bildet er hentet fra http://levangervel.no

Historiene fra grønlandsisen tegner et bilde av Oluf Dietrichson som litt av en supermann i sin samtid. Disse karene ble verdenskjendiser for over hundre år siden. Det var derfor naturlig etter grønlandsferden at dampskipet ”Levanger” møtte polfarerne ute i fjorden med salutt, og at det ble stelt i stand stor festivitas i byen.

Og i dag er tiden overmoden for at Dietrichson i det minste får en gate oppkalt etter seg, ja mer enn det: Levanger burde stille opp med gjester fra Polarinstituttet, holde foredragsrekke, arrangere skolebesøk og lage noe ut over det vanlige. Levangsbyggen bør her tatt frem sitt entreprenørskap, kanskje lage polaruke og vri på tema til martnan, friluftsteater eller lage musikk og butikk.

En annen ting er at den svært så driftige Oluf Dietrichson var den personen som dro med seg sykkelsporten til Levanger og på den måten bidro til en annen levangsbyggs suksess og berømmelse, nemlig Knut Knudsen, som forøvrig også er gateløs i Levanger.

På sine eldre dager kom den frittalende Dietrichson i klammeri med okkupasjonsmakten i Kristiansand, men de tyske offiserer hadde så stor respekt for den gamle polfarer at de unnlot å arrestere ham.  

Levanger er ikke godt bestykket med kjendiser. Her har vi sjansen til å lære noe og hedre en fra trakten som har bidratt til en viktig bit av norsk historie.

Mannen som gav navn til et kapp i Kanada må få sin gate i Levanger nå.

Ole Bernt Krogstad og Ståle Tvete Vollan